Den utrolige historien om den forlatte Sovjet byen Pripyat

En vårdag i ruller 1000 busser inn i den Sovjetiske byen Pripyat, de skal evakuere byens 43.000 innbyggere, og det må skje raskt!

Gunnen er at en reaktor ved atomkraftverket i Tsjernobyl hadde ekspoldert natten før. Store mengder radioaktivt støv ble sluppet ut i lufta, og byen Pripyat, som bare lå ca. 3 km unna reaktoren var sterkt forurenset av usynlig radioaktivitet.

Byen Pripyat ble bygget i 1970 og skulle huse arbeiderne som jobbet på atomkraftverket i Tsjernobyl. Det var en topp moderne by med alle fasiliteter: 13.000 leiligheter fordelt over 160 høyblokker. 15 barneskoler med kapasitet for 7000 barn, 5 høyskoler, og et universitet. 25 kjøpesenter og 27 restauranter. 10 treningsenter, 3 svømmebasseng og 2 kinoer. Det ble også plantet 18.000 trær og 120.000 blomster i byen.

Med andre ord et prakt eksempel, og et glansbilde for den kommunistiske ideologien til Sovjetunionen. Men denne dagen var det altså full krise i byen. Radioaktiviet ble den gang målt i roentgen, og apparatet som de ansatte på atomkraftverket i Tjernobyl hadde kunne ikke måle høyere enn 1000 roentgen. De ansatte trodde derfor først at det var feil med apparatet deres, siden det viste off the scale. Konklusjonen ble derfor at selve atom reaktoren var intakt og ikke skadet etter eksplosjonen denne natten (strålingen var faktisk hele 15.000 roentgen).

De kontaktet derfor brannmannskaper som dro ned til reaktoren for å slukke brannen. De mobile måleapparatene til brannvesnet kunne ikke måle høyrer enn 4 roentgen. I tilegg var det ganske utenkelig at et atom krafverk kunne eksploderer på den tiden. De Sovjetiske Inginørene hadde sagt at krafverkene var så trygge at de kunne plasseres midt på den røde plass! Oddsen for eksplosjon var satt til 1 på 10.000 år.

Sentrum av Pripyat i 2016.

Brannfolkene kunne etterhver konstater at reaktoren faktisk var ødelagt, og lekket radioaktivitet opp i luften. De ble utsatt for enorme mengder stråling, og de fleste døde av strålingen. Det er anslått at strålingen på taket av reaktoren var 15.000 roentgen! Dette var altså 14 ganger høyere enn hva de kunne måle med roentgen apparatet installert i kontroll rommet på Tsjernobyl. Ingen hadde forestilt seg at verdiene kunne bli så høye.

Etter 36 timer var de radioaktive målingene i byen Pripyat 700.000 ganger høyere enn normal bakgrunnsstråling. Innbyggerne i byen hadde allerede fått i seg store doser med radioaktiv stråling, og innen en uke ville strålings nivåene bli dødelige. Det hastet med evakuering!

For å holde ro ble byens innbyggere ikke informert om hvor farlig situvasjonen var. De ble bedt om å pakke det viktigste i en koffert, og at det kun var snakk om en midlertidig evakuering. Evakueringen var over på fire timer, og det meste ble derfor forlatt. Skolebøkene til barna ble liggende på pultene, og ferskvarer ble liggende i hyllene på butikkene. Ingen tenkte på at evakueringen skulle bli permanent, og at bøkene til barna fortsatt skulle ligge urørt på pultene 30 år etter ulykken.

Innbyggerne ble først evakuert til Kiev, deretter startet byggingen av byen Slavutych umiddelbart, og etter 2 år kunne de evakuerte innbyggerne fra Pripyat flytte inn i en av Sovjetunionens mest moderne byer. Slavutych var inndelt i 8 distrikter, som alle hadde en unik stil og atmosfære. I tilegg var 20% av boligene vanlige eneboliger for familier, nokså unikt for Sovjet på denne tiden, mens resten besto av leiligheter i høyblokker.

I alt 800.000 militært og sivilt personell jobbet for å begrense skadeomfanget etter ulykken. Kostnadene var enorme, men det ble ikke spart penger på noe, lekkasjen på reaktor nr. 4 måttes stoppes til enhver pris. Det ble opprettet en avsperret sone i radius på 30 km rundt Tsjernobyl reaktoren. Alt innenfor denne sonen ble vasket og spylet med vann. Det øverste jordlaget ble også byttet ut for å fjerne radioaktive pratikler.

Pariserhjulet i Pripyat ble aldri tatt i bruk.

Opprydningsarbeidet rundt reaktoren som eksploderte var vanskeligst. De prøvde først med fjernstyrte maskiner, men de brøt fort sammen fordi strålingen var for høy. Derfor måtte de sette inn militært personell. På taket til den ødelagte reaktoren var strålingen aller høyest. Her kunne hver enkelt person kun jobbe i 3 minutter om gangen, og ikke mere enn 6 ganger totalt, ellers ville strålingsdosene de fikk bli dødelig høy.

Reaktoren er i dag omkranset av en sarkofag i betong. Den hindrer at radioaktiv stråling slipper ut til omgivelsene. Denne konstruksjonen ble bygd for å vare i 30 år. Ukraina er nå i gang med å bygge en ny sarkofag som skal stå ferdig i 2017. Prisen er 2 milliarder euro, og de får økonomisk støtte til dette arbeidet fra flere Europeiske land, også Norge.

Konstruksjonen av den 63 meter høye sarkofagen var egentlig en umulig oppgave. Strålingen i området rundt reaktoren var skyhøye med opptil 12.000 roentgen pr. time. Men dette var en oppgave som bare måtte gjøres. Det er ikke tvil om at mange arbeidere ofret livet sitt med byggingen av sarkofagen, for å redde fremtiden til Ukraina og resten av Europa fra det skadelige radioaktive nedfallet.

Pripyat et eksempel på hvor fort naturen tar over igjen. Videoen viser bilder av karuseller på den nye fornøyelsesparken i byen som skulle åpne tre dager før ulykken. Vi ser trær og busker som vokser overalt i den gamle byen, som ligger nord i dagens Ukraina. Miljøet rundt Pripyat og Tsjernobyl er fortsatt for radioaktivt til at noen kan bo der permanent. Men samtidig er radioaktiviteten mye lavere enn man fryktet på 80-tallet. Det viser seg at naturen reparerer skadene menneskene har påført den raskere enn antatt.

Tsjernobyl ulykken i 1986 er den hittil mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl, 10 mil nord for Kiev i Ukraina, USSR. Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge reaktorlokket ble blåst opp i luften. 56 mennesker døde som følge av eksplosjonen og av akutte stråleskader den første natten. De fleste av dem var brannmenn.

Av Øyvind Nilsen den 9. September 2016